Knud Erikson Lavard ~1096–1131
Jarl av Sönderjylland
Kön: Man Levnadsålder: ≈35
Levnadsbana
| Född | omkring 1096 Slesvig, Danmark |
| Jarl av sönderjylland | 1 |
| Fadern Erik I av Danmark, "den gode" dör (≈7) | 1103-07-10 Paphos, Cypern2 |
(På pilgrimsfærd til det hellige land) | |
| Död (≈35) | 1131-01-07 Haraldsted Skov, Danmark |
| Sonen Valdemar den Store Knudsen föds (≈35) | 1131-01-14 Schleswig, Danmark |
Personanteckningar
Svend Estridsens arvinger
Det hele begyndte da Svend Estridsen døde i 1076. I stedet for en legitim arving efterlod han sig et mindre hav af uægte børn. I løbet af de næste 60 år efterfulgte fem af dem hinanden på tronen. To af dem var Erik Ejegod, Knud Lavards fader, og Niels, Magnus den Stærkes fader. Både Knud og Magnus var altså kongesønner, og kunne siges at have krav på faderens trone.
Ud over deres fælles ophav var de to fætre imidlertid vidt forskellige. Mens Knud havde tætte forbindelser til Tyskland, var Magnus’ opmærksomhed mere rettet mod det hjemlige, og i Roskildekrøniken kaldes han for ”Danmarks Blomst”.
I 1103, da Knud var omkring 7 år gammel, døde hans forældre under en pilgrimsfærd. Derfor blev Knud sat at i pleje, først hos Skjalm Hvide på Sjælland og dernæst hos hertug Lothar af Sachsen. Selvom denne opvækst formentlig har været hård, fik den unge Knud lært det politiske håndværk grundigt.
http://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/knud-l...
http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00079484&tree=LEO
Knud Lavard - var jarl af Sønderjylland. Wikipedia DA
Knud Eriksson Lavard (født 1096 i Roskilde, død 1131 i Haraldsted Skog ved Ringsted) var en dansk adelsmann.
Han var sønn av kong Erik I Eiegod og Bodil Thrugotsdatter, og ble utpekt av kong kong Niels til jarl av Sønderjylland i 1115, en posisjon han utnyttet til å føre erobringskriger mot det vendiske folk obodriterne i Holsten. Dette pasifiserte en kilde til uro i det tyske riket, og etter dette ble han utnevnt til hertug av Holsten, og tok også samme tittel for sitt danske len, som heretter ble kjent som Hertugdømmet Slesvig. Under et familiebesøk i Haraldsted ble han 7. januar 1131 drept av sin fetter, kong Nils sin sønn Magnus den sterke, som så ham som en farlig konkurrent til tronen.
Knud Lavard har mer eller mindre indirekte vært årsak til de stridigheter som senere oppsto i Slesvigområdet (1848 og 1864), da han samtidig var underlagt den danske kongen og den tyske keiseren.
Han var også konge av obodriterne, og hans tilnavn betyr herre på saksisk og andre germanske språk, men opprinnelig betød tilnavnet brødgiver, jf. engelsk lord.
Knud Lavard var gift med Ingeborg av Russland (Ingeborg Haraldsdatter), og med henne fikk han i 1131 den senere kong Valdemar den store. Han ble født bare 14 dager etter sin fars død. I tillegg hadde de tre døtre; Margret, gift med Stig Hvitelær (=Hvide) i Skåne, Kristin, gift med Magnus Blinde i Norge og Katarina (Karin).
I 1169 fikk Valdemar paven til å oppta Knud Lavard som helgen av paven.
Der Knud ble drept skal det etter sagnet ha sprunget fram en kilde, og selv om vinteren holdt gres